Dette bildet tok jeg på Obrestad for et par år siden.
Jeg har det hengende i stua mi.
Jeg har det hengende i stua mi.
Syns diktet under, av Kolbein Falkeid, passet veldig godt til.
Ønsker dere alle med dette et godt nytt år!
Ønsker dere alle med dette et godt nytt år!
HORISONTENE
Horisontene holder hendene sine mot oss
i alle ting.
Kom, nå sier de, kom nå.
Lik smårollinger som slipper bordbeinet for første gang
og stabber over det endeløse golvet,
legger vi ut mot synsrandens alltid vikende skulder
hvor Berenikes hår
faller som floder av sølv i de frostklare nymånenettene
og gåtene hildrer som huldreland i havet.
Kom nå, sier de. Kom nå, sier alt.
Og se, vi er bestandig underveis,
tilværelsens evige reisende
uten annen bagasje enn tørsten, sulten og lengselen.
Platons huleboere
med erindringen som aldri sloknet ild i oss.
Nei, jeg snakker ikke om erobring,
men og ferden, den forpliktende ferden
inn i alt som er.
For alle ting har horisonter.
Mennesket, kjærligheten, hverdagene.
men også de minste ting.
Der er større innbyrdes avstand mellom atomene i en vanndråpe
enn mellom stjernene i universet.
Og horisontene roper på oss alle.
Kom nå, sier de, kom nå.
Kom nå, sier horisontene i en rettferdig verden.
Kom nå, sier horisontene i menneskene rundt deg.
Kom nå, sier horisontene i sekundene.
De uoppnåelige horisontene.
Verden døde uten dem.
For et vakkert bilde!! Og et nydelig dikt!
SvarSlettJeg fant denne spennende bloggen din på Bloggtoppen, og legger meg gjerne til som følger;o)
Jeg vil ønske deg et Godt Nytt År, fyllt med gleder og nye, spennende muligheter! Gleder meg til å følge deg videre i det nye året;o)
Heleneklem
Utrolig flott bilde! Og vakker tekst :)
SvarSlettFlott om du legger deg inn på Introduser din blogg listen min :) Jeg vil samle linker til mange blogger, slik at vi finner nye blogger alle sammen.