Pors - en plante mot utøy

I dag har jeg lyst til å tipse dere om en plante som er både dekorativ og nyttig. Den ble faktisk brukt mye i middelalderen både som krydder, sårbehadling, mot uren hud og til å holde borte utøy (som feks møll i klær). Legg litt av dette i klesskapene dine og du slipper plagsom møll som spiser på klærne. Den har også en veldig god lukt som kan minne litt om granbar men med et lite snev av mint kanskje...? Du kjenner det ekstra godt om du gnir et blad mellom fingrene. Det er nok på lukten den og er lettest å kjenne igjen. Denne har også æren for navnet på byen Porsgrunn. Lenger nede finner du mer utfyllende informasjon om planten.

Pors (Myrica gale) er en planteart i porsfamilien som vokser fra Helgeland i nord til Nord-Spania i sør, samt i deler av Nord-Amerika. Den er en løvfellende busk som vokser til knehøyde eller noe mer. Typiske voksesteder er kystnær myr. Den etablerte seg for alvor i Norden ved fremveksten av lyngheier for ca. 2 000 år siden, men allerede i Egtvedpikens grav fra eldrebronsealder finner vi pors som bestanddel av en drikk som virker som en blanding av øl og mjød.

I gammel tid ble pors brukt som krydderurt i øl for å få frem en bitter smak. Første skriftlige omtale av pors som ølkrydder er hosHildegard av Bingen. Blader og ris av planten ble lagt i sengehalmen for å holde unna utøy, og avkok er blitt brukt mot skabbog som sårmedisin. Planten inneholder da også antibakterielle stoffer som er blitt brukt i kremer mot uren hud. Det finnes minst 150 organiske forbindelser i pors. Mange av disse er ikke funnet andre steder i planteriket.

Pors har gitt navn til Porsgrunn. Planten ble nevnt i lover og forordninger i middelalderen, landloven nevner f.eks når porsen skal høstes. Når gårdsbruk skiftet eier, spesifiserte man porsmyrer og retten til å høste pors i kjøpekontrakten.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Pors